Lik dette:

Hvordan overlever en liten jente 6000 kilometer fra Oslo, Norge og mammaen sin? Svaret er enkelt for det trengs bare noen små video samtaler til for å gjøre livet i USA lettere. Derfor leser du nå et lite innlegg som hedrer min gode venn Mr. Skype.

Hva skulle jeg gjort uten skype når telefon regningen fra den dumme dumme I-Phonen kommer på flygende i posten og er mer enn fire sifferet? Hvor skulle jeg gått når jeg trengte noen som forstår meg, som kjenner meg og som kan muntre meg opp? Hvordan kunne jeg ellers høre alt gossipet fra hjemlandet? Nei skype må man ha for skype er bra

Skype er for det meste en avslappende og koselig venn, men han kan være utfordrene; med dårlig norsk, dårlig lyd og en utekniske bestemødre.

Ja noen ganger er skype litt komplisert, det er jo litt high tech for den eldre generasjonen – men hvem blir da ikke glad av å møte dette fjeset når du logger på PC’en.

Jeg har ikke vært flink nok til å holde kontakten men jeg er utrolig takknemmelig for alle som har orket å snakke med meg. Det føles som jeg er hjemme en god times tid når jeg snakker med dere, og det gjør livet her bedre

Selv om dere er langt borte, så varmer smilene deres like godt! Så takk min venn skype – for at du drar disse menneskene (og mange fler) 6000 kilometer gjennom små korn i lufta til min lille PC! Jabadaba-DOOO!